23.04.2017

Javel - Sørlandsk konversasjonsleksikon - udgis i september

abbelsinbåd […………] bådforma fruktkjødd under tykk, orange abbelsinhudoverflade, nyttige miniskib om du har skjørbug eller bare vil holde deg sunn og spreg. Abbelsinskib, lasta med c-vitaminer, har det med å seile inn på ubådmanér i et munngab nær deg ved jule- og påskehøytider.

abekatt […………] hårete forløbsdyr for menneskeheden, som svinger seg fra tre til tre i Dyreparken udenfor Kristiansand. Aber har fødder som ligner hendeane og kan ede blaudis med både armer og bein. Abekatter er noen riktig spøgefugler som elsker abestreger.

ablegøye […………] abestreg der l-en i ordet på ablegøyevis har bytta plass fra det opprinnelige ordet abe-løye, og så har ertekrogen g har plutselig hoppa inn ordet og gjort det enda gøyere. Hva vil abeordet finne på rundt neste sving?

age […………] ordet kommer av norrønt “aka” som betyr reise. På Sørlandet bruger mange  fuagebrett som framkomstmiddel til barnehave, skole og jobb. Les mer om det vinterlige transportmiddelet i Sørlandsk pegebog (2016).

allmennkunnskab […………] det alle burde vide. For at flest mulig skal ha allmennskunnskab er det viktig med mødeplasser: gader, streder, allmenninger, bøger, konversasjonsleksika og sosiale medier - fellesområder mange har adgang til og kan ydre seg på.

bag […………] 1) plassert på modsatt side av et objekt i forhold til den som ser; bagside. 2) se fu, smagen er som bagen.

bageri […………] produksjonssted og udsalg av rygende ferske velduftende bagevarer. Nysteikt hveddebrød, hveddeåger, blaudis og andre sødsager, med eller uden gluden, fås ved bageri over heile Sørlandet. Men det er uenighet bagere i mellom hva skolebrød heder på sørlandsk. Mens man i resten av Norge forholder seg skolebrød eller – bolle heder bagverket her i sør skillings i Mandal, tolvøres i Kristiansand, pai i Vennesla, porke i Grimstad og purke i Arendal.

bagevje […………] elveområde rett etter en skarp yddersving, eller udskydende nes. Der finner elvevannet det for godt å renne modsatt vei fra resten av elva. Ordet også bruges i overført betydning om å havne i en tilstand der man ikke lenger er med der det skjer.

barskab […………] ikke observert på Sørlandet.

beidemakk  […………] myge, lealause og langstragte underjordiske vesener som har en forkjærlighed for feid madjord. Beidemakk eder rådna planterester og graver tunneller og tilfører jorda slig dyrebare næringsstoffer og luft.

bide […………] bruge tennane til å rive noe laus, eksempelvis et stykke fruktkjødd fra et eble. Man kan også bide negler, generelt være en grinebider eller bide tennan innbitt sammen- Dette er noe sørlendinger hyppig gjør midtvinters når det er bidende kaldt. Man kan da observere flogeslag, dybe kjevespenninger og stivna grimaser hos blåbleige sørlendinger.

blaud, blød […………] kommer av norrønt blautr og betyr myg. Da myge ting i gammel tid også ofte var fuktige, er det mange som bruger ordet i betydninga våd. Men en madrass kan være blaud uden å være våd, blaudkage myg uden å være rennans, blaudkogte egg er det modsatte av hardkogte, blaudhjerta det modsatte av hardhjerta. Ordet blød, med monoftong kan ses som sosiolekt, en variant som viser sosial tilhørighed i et høyere lag enn det mer folkelige blaud med diftong.  

blodomløb […………] den flydende, rødlige livsvæska gjør kroppslige krumspring fra hjerteroda og ud i kroppen døgnet rundt. Oftest går blodet i sine vandte baner, men det hender blodet også finner en vei ud av kroppen - med jevne mellomrom.

bløffmager[…………] tøysekopp som finner på, udtrykk i poker når man lader som man har bedre kort enn man har.

bod […………]  mulkt, vanlig straffemetode for småsager som f eks feilparkering eller for høy fart der det pålegges å betale et bestemt beløb til det offentlige, i form av en parkerings- eller fartsbod. Bod henger sammen med verbet “bøde.” Forhåbentligvis trenger man ikke bøde med livet, men heller bøde på lodder eller fiskegarn.

bog […………] ei bunke ark, sydd heller limt sammen, som man kan bla og lese i. Ordet kommer sannsynligvis av treslaget bøg, da man før skreiv og rissa i treplader. Mange tror at bøger vil erstattes av digitale lesebrett, men det har aldri har vært gitt ud flere bøger på papir enn i vår tid. Heller ikke lommebøger og kogebøger går i glømmeboga, virker det som. Se opp for bogormer, som i overført betydning er mennesker som sluger bøger, men som i eldre tid var et problem; da bitte små larver borra ganger i og åd seg gjennom bøger.

brag […………] kort massiv lyd, rumling, smell. Brag kan lyden av sjokkbølger som følge av rask udvidelse av luften rundt lynet; et tornebrag. Brag henger sammen med ordene brekke og bråg. Om man laver bråg er man en brågmager, ei urokråge som banner i kjerka og som bestemt bør vises ud av menigheden.

brug […………] en betegnelse som kan bruges for virksomheder, blant annet innen industri og landbrug, som gårdsbrug, fiskebrug, skogbrug eller savbrug. Man kan være en bruger - eller misbruger, som bes svare på stadige brugeundersøgelser. I forbrugersamfunnet, med brug og kast-mentalitet, blir det mer og mer viktig med gjenbrug.

brøyde […………] er å seg rydde vei, i snødrev eller blant folk. Man kan f eks ploge seg gjennom forsvaret på håndballbanen, og bli dømt for brøyd, eller å skrabe veien tom for snø, ved hjelp av en brøydebil og brøydestikker, derav brøydekanter man kan sidde på og dingle med føddan fra.

båd […………] omtales oftest i bestemt form entall, Båden, og betraktes som en del av familien. I moderne vennskabelige bådfellesskab bytter man på å lufte båden blant holmer og skjær. Fortøying skjer med bådmannsknob, ikke kjerringsknude, da kan båden da i beste fall kan gjenfinnes regans aleine langt udi havgabet. Båder av større format kalles skib eller cruiseskib, og er lasta med mange lag av flydende turister.

crazyhedsskala […………] abstrakt, pseudovidenskabelig måleenhed for galskab, de fleste sørlendinger rager nok ganske høyt. Se også greit.

drab […………] ta liv; et lide blikk kan øyensynlig drebe, heilt dræben er det om noe er forferdelig kjedelig og ugreit. Karakterdrab i skjul er kanskje den mest benytta drabsmåden her nere på Sørlandet, ifølge mydane, men kanskje stikker ikke dette så dypt? I avhandlinga Sørlandet – fra terra incognita til sommerferieland fra 2013 beskriver historieforsker Dag Hundstad hvordan fremstillingen av sørlendinger endra seg på begynnelsen av 1900-tallet, muligens for å tekkes turister. Sørlandsdiktere som Vilhelm Krag og Gabriel Scott skrev om den joviale og underfundige gamle fiskerkrogen på brygga. Hunstad viser hvordan dette bildet av den blide sørlending overtar for tidligere forestillinger om egdene som stridbare og handlekraftige. 

drid […………] illeluktende, brun etterladeskab som kommer ud av fua. Vil man bli kvitt noen kan man si drid og dra, sjøl om det er sabla dredent sagt. Drid bruges ofte  som forsterker: dridfin, dridsur, dridfed, dridfornøyd, dridarbeid, dridtrøtt, dridvêr, med mer.

dråbe […………] bittelida mengde av vann, eller annen flydende væske, under ei
syltynn, kuleforma overfladehinne. Dråber kan lave alt fra tåge og skyer til regnbuer, sistnevnte er sollys som brydes gjennom regndråbane i slufta of slig laver et farverigt bånd over himmelen. Dråber kan spre dessverre spre sygdom; dråbesmitte, og det skal kun til en liden dråbe for å få et fullt glass til å flomme over. Noen dråber smager bedre enn andre; edle dråber eller styrkedråber i form av kruttsterk kogekaffi - med eller uden fløde.

dug […………] stykke av tøy, papir eller voks til dekking et bord, nese, bryst, himmel eller hav. Kan legges over noe, eller spennes fast via master eller stenger: borddug, brystdug, bassengdug, nesedug, seildug eller teltdug.

dumskab […………] lide gjennomtenkt naudenhed eller tåbelighed. Noen ganger må man rett og slett bare be Om forladels.

døbe, døybe […………] av norrønt "deypa" betyr dyppe, fortrinnsvis i vann. I menigheden bruges døbefont basseng til dette overgangsritualet for nyfødt eller fjortis. Døybing kan også være en litt røff vinterleg der man gnir hverandres snydeskaft og rosa eblekinn inn med snø.

døråbner […………] person som åbner ei dør (også i overført betydning) eller ein bryder du kan trykke på, om du ikke kan eller orker å åbne inne- eller ydderdøra.

eig […………] hardført og mytisk treslag med solid trefod som kan holde det gående i over tusen år og huse utallige dyreslag og kryb i sitt eget kretsløbsystem. Ei hul eig har vært brukt til alt fra postkasse, gjemmested og kjøleskab igjennom tidene. At eiga har vært viktig på sørvestlandet kan man se av alle stedsnavnene med eig: Eg, Eig, Eigersund, Eigeland, Eigeheia, Eigestøl, Eigevann, Egelunden, Eigetjønn. Eiga kan bruges til båder, dører og møbler,  eiger i hjul og eigefad til edle dråber. Sørlandets eldste eig er Mollestadeiga i Birkenes. Tenk hva den har sett av folk og fe gjennom tida!

fad […………] stor tallerken til madprodukter, eller beholder til å lagre vin, øl eller olje. Man skal holde fingran av fadet, om ikke der er et oljefad, som bruges til musikkinstrument.

feidetirsdag […………] siste dag før faste i kristendommen, mellom blåmandag og askeonsdag. Feidetirsdag er den offisielle pannekagedagen, og maven skal tradisjonelt fylles opp med feid og sød mad.

flyde […………] bæres av ei væske, som f eks en flåde, flydevest eller flydebrygge. Ordet bruges også i overført betydning; flydskjema, flydsone, trafikkflyd og informasjonsflyd.

flødepus […………] sabla sød gud. Ikke alle menn er glade i å bli kaldt flødepus, og foretrekker heller å bli kjegas, spreging eller sødnos.

fod […………] er som oftest én av to (fødder) som bruges til å gå, stå og hoppe med. Føddan har sine egne fodgjengerfelt, men kan de bruges tl å skrive ei fodnode?* Å være på god fod med betyr å være vel forlikte. Idretten fodball er oppkalt etter kroppsdelen, i og med fodballspillere vil sparke fodballen i mål i modspillermålet. Oftest blir det stang du for den flinkeste fodballspilleren er på flyttefod til en annen klubb. Fodballen er i sannhed rund!

folk i hobetall […………] ein heil haug. Ordet "hob" er beslekta med verbet "hyppe" som betyr å hobe opp, og substantivet "hyppig" om noe som gjentar seg titt. Udagerende sørlendinger har en tendens til å hobe seg opp i sentrale strøg på “Sødende mai,” eller ude i havgabet. Kun et fåtall sørleninger holder ensomme til på en ydderste nøgne ø.

forsøg […………] prøve, udforske. Noe av det viktigste et menneske gjør, det gjelder å ikke gi seg. Man kan f eks gjøre et fysisk forsøg, laboratorieforsøg eller udforske ved å skrive et videnskabelig essay, som de sier i Frankrige. Se også søge.

fu […………] rompe eller bagende, fuð er det norrøne ordet for "vulva", og er å finne i runeinnskrifter på trepinner og andre gjenstander fra nordisk middelalder. I Norrøn Ordbok finner vi dermed tilnavnene: fuð-flogi: mann som flyktar frå si festmøy og fuð-sleikir. Kristiina Püttsepp skriver i sin masteroppgave Kjærlighet på pinne : vertshusinnskrifter fra norske middelalderbyer (2003) om hvordan man i vikingtida kunne spille bevisst og humoristisk på tvetydigheden når det gjelder hvilken kroppsåpning man mente. I dag er det bagen, rompa, ikke vulva sørlendingene mener med fua. Se fuagebrett i Sørlandsk pegebog.

gab […………] kroppens egen blandingsmaskin der tennan hakker maden i små bider. Gabet åbnes på det videste hos tannlegen, eller når hjemmelaget scorer på fodballkamp. Et sår kan gabe før det blir sydd, man kan også komme i skade for å gabe over for mye, Det er ikke lenger vanlig å gabskratte av den som står i gabestokk.

geid […………] partåa klovdyr med horn og godt fodfeste. Geid er av de eldste husdyran, et dyr mange barn gjennom tidene har vært glade i: Aasmund Olavsson Vinje skriver om sin geidevenn i diktet Blaamann: Tidt du dansa kringom meg, mangt eg rødde då med deg. Geida har ragg som kan spinnes og strikkes til raggsokker eller lodder, som holder føddan varme, og melk til å lave geidost av. I Norge er geidosten brun, i udlandet hvid; chèvre i Frankrige og fedaost i Hellas. Besøg afrikansk geid i Dyreparken, der du også framtidige dyrevenner som hengebugsvin, abekatt, odder og melkesnog.

greb […………] 1) bruge hånda til å knibe rundt en gjenstand eller et annet menneske, for å holde det fast. Angreb er en type greb for å tilrane seg makt med vold eller trusler, og oftest kommer overraskende; overaskelsesangreb. Et kjøretøy kan ha veigreb og et menneske kangribe en tanke: begribe. 2) spadelignende redskaber med tverrstilt håndtag i en ende og gaffelformet «blad» i den andre. Møkkagreiben har 6-7 tenner som sidder tett, eldste norske blei funnet sammen med Osebergskipet, og var skåret i ett stykke tre, og med to «tinder». At ting henger på greib er som regel positivt i både konkret og overført betydning.

graud […………] tyktflydende madrett, lavd av gryn og væske, som fremdeles er den første faste føda vi mennesker blir servert som små babyer. Graud smager så godt at den kan edes både til morgenmad, formiddagsmad, middag og kveldsmad. Sød fruktgraud kan være dessert, men graud er og blir hverdagsmad. Grauden er noe å gå rundt om man vil unngå å komme til poenget, for å graudede betyr å ede fort og uden manerer.

greit […………] ordet kan bruges om alt fra himmelske herligheder til dyb mistrivsel, drid og galskab. Det meste er altså sabla greit på Sørlandet. Se også javel.

gryde […………] 1) kogekar – bruges oftest sammen med grydelåg, og grydeklud. 2) madrett tilberedt i gryde; gryderett. 3) forsenkning i terrenget; f eks ei jettegryde som er ei glatt, dyb og rund og grob som man før trodde var lavd av hekser eller jetter. I dag ved man at grydan blei danna i breelver mod slutten av siste istid, ved at smeltevann satte stein og grus i rotasjon. Jettegryder kan være farlige å bade i og kan være mange meter dybe, som Heksegryda i Kvinesdal.

hage […………] kjageområdet nedederst i fjeset, som skyder fram fra underkjeven og er karakteristisk for menneskan. Uden hage, intet språg. Øgning av kjevebredden hos menneskeheden gjorde at tunga fikk frihed og bevegelighed, som førte til at festet for tungemusklane blei forsterka på innsida av haga, noe som igjen førte til ydderligere vekst og framskyding av hagepartiet. Haga har en tendens til å vende nerover når man er sliden og lei, da er det vanlig å trøste med å si: Opp med haga - dette går bra! Man kan også få hageslepp når en blir veldig forstøkt. 2: krog eller redskab, som for eksempel ei bådhage 3: tegnet og parentesen [...] 4: problem, ulempe: Det er bare éi hage ved forslaget. 5: dobbelthage : bonushage under den egentlige haga, danna av flesk og er utrolig sødt på babyer. Når man eldes kan dobbelthaga bli mindre fast i fisken - da gjelder det å ede godt, slig at dobbelthaga holder seg rund, fast og fin - og ikke blir hengende og slengende som ei kjøddklud foran halsen – om ikke man heder Lady Gaga. Haga er en så populær kroppsdel at den har fått sin egen fornøyelsespark som får haga til å stige opp: Hageland.

have […………] avgrensa, innhegna jordstykke. Kan være bitteliden; balkonghave, innendørs: vinterhave, sterke innslag av stein, sand og vann: japansk have. En havnehave er for hester, en barnehave for barn, frukthave; frukt, rosenhave; roser. I en grønnsagshave dyrker man nyttevekster, se også rodgrønnsager.

hed, heid […………] 1) varm, som i hedebølge, hedetokt, hedvin og kogheid. 2) suffiks som betyr måde, vesen, blir brukt til å lave hundrevis av substantiver med blaude konsonanter, f eks ved ord som annerledes, avhengig, begiven, endeløs, evig, herlig, høflig, kjærlig, knapp, ny, pinlig, punktlig, still(e), tålmodig, umulig, virksom + hed eller heid.

hen der henne […………] kloden svirrer rundt og det kan være ugreit å orientere seg i de ulige himmelretningan. Derfor har sørlendinger lavd ein forenkla orienteringsmåde, der både nord, sør, øst og vest retninger befinner seg hen der henne. Man kan også bevege seg bagover eller nerover – hen der henne.
hurrarob […………] er man veldig glad og ved det, kan man robe høyt hurra på 17. mai - hurrarob trives best blant nystrøgne skjorter, stribestakk, flødeis, søde kager, russeknuder og potetsløb.

hviddveis, kvidveis […………] blomst som laver snøhvide blomstertepper på skogbunnen, fra tidlig april til juni. Nagenfrøarten hviddveis er hvid innvendig og svakt lilla udvendig. Andre ville udeplanter i sørlandske kratt, enger og skoger er eksempelvis marikåbe, geiderams og krågefod.

håb […………] ha positiv forventning om noe, muligens beslekta med ordet hoppe - å håbe betyr kanskje bare å hoppe i det? Så lenge det er liv er det håb. Håbet er lysegrønt, skriver Alexander Kielland, og Camilla Collett: Ja, min sjæl var rig og fuld dengang, den var tung af haab og livets fulde sødme.

idrettsudøver […………] én som driver med sport som f eks bryding, fodball, håndbag eller skyding. Siden gammel tid har sportsudøvere møtt hverandre for å udøve sport og konkurrere i mesterskab. Olympiske leger blei i nyere tid gjenoppfunne av Pierre de Coubertin i Frankrige. Han ville at legene skulle medvirke til internasjonal fred og fordragelighed, noe det ikke har gjort, siden mange idrettsudøvere blir sure på oppløbssida, når de ser at medaljeplass er udenfor rekkevidde. Olympiske vinterleger består blant annet av aging, kunstløb, løbing, skiskyding og udforrenn. Sommerlegene består eksempelvis av bryding, fodball, håndbag og skyding. De fleste idrettsudøvere får dessverre bare blodsmag i munnen i kampens hede og kun skimta bagsida av medalja. Mange tidligere udøvere begynner derfor å studere legevidenskab, så de kan bli olympiske leger. Ordet lege i denne betydninga kan være lånt fra gammelengelsk læce som betyr igle, viktig redskab i  legevidenskaben for å suge ud blod fra den syge.  

 innpåsliden […………] uønska nærgåenhed også kalt menneskelig plaster som blir med – om så du går langt hen der henne.

isbid […………] nerfyst vann i små mengder som holder drikken iskald. Man kan lave isbider sjøl, kjøbe ferdig, eller la kjøleskabet med innbygd isbidmaskin gjøre jobben. Lange, kjegleforma isbider kalles istapper eller isgullerødder, flade isbider kalles isflag eller råge.

javel […………] sørlandsk hilseord som har en fatisk funksjon i at det er meningstomt og  først og fremst ydres for å opprettholde sosial kontakt. Det kan ligne amerikanernes how are you. Men trenger egentlig ikke svare noe mer enn et javel, ikkjevel, greit eller se de tebage, eller man kan fortsette med lett konversasjon om dridvêret, makrêlen som har komen eller om kompegryda med alt for mye sø.

kage […………] begreb for en rekke typer mad, hovedsakelig bagverk, som vanligvis bruges som festmad. På Sørlandet edes mye blaudis, med eller uden marsipanlåg. Andre populære kager er kransekage, sjokoladekage, eplekage eller ostekage. Raske og velsmagende kager er langpannekage, posekage eller kjøbekage, men disse er lide delt av kagebloggere som laver festkager i ein heilt ann liga. Til høytider eder man merkelig nok mer tørre kager enn ellers som sandkager, pebberkager, kagemenn- og koner og havreflarn. Kager kan være heilt flade, som potetkager og pannekager. Kager edes mest som dessert eller kaffimad, men kager av kjødd og fisk kan med stort hell serveres til middag, selv om man etter å ha produsert hjemmelavd kjøddkagemiddag kan bli heilt kage av overanstrengelse.

kjærlighed […………] følelse, vanligvis retta mod et annet menneske, trives ekstra godt i selskab med lillesøster ærlighed. Kjærlighet er å være glad i noen. Mange vil si at kjærlighet er irrasjonell i sin natur, og derfor er vanskelig å definere, men en kan kanskje gruppere ulige former for kjærlighet, eksempelvis kjærlighed på pinne.

kjøb, kjøbe […………] skaffe en vare man betaler et beløb for. Er beløbet lide kan transaksjonen betegnes for et røverkjøb. Ordet kjøbe er antageligvis et tidlig lån av latinsk caupo som betyr krovert, høger, vinhandler, noe som gir mening om man ser til shoppebyer med vannhull, København eller Nykøbing. Løb & kjøb, om ikke du har innført kjøbestopp ud året, da.  

kjødd  […………] 1) muskel- og fettvev hos mennesker og dyr. Begrebet bruges også om kjøddet undt tennan, mellomkjødd og saftrikt fruktkjødd. Kjødd fra dyr er vanlig å koge eller steige og ede til middag, f eks kjøddkager og kjøddsuppe.  Kjøddmeisen har sitt navn av at den er så glad i kjødd og hakker gjerne på spekk og flesk.  2) legeme, menneskenatur; kjød - dette er komplisert, kontakt din lokale Menighed for mer kjødd på beinet.

klissblaude konsonanter […………] tøysesørlandsk; språgregelen som gjorde p, t og k til b, d og g på elleve- og tolvhundretallet slutta å virke udpå trettenhundretallet, og nyord som kom inn i norsk etter dette skal ikke ha blaud konsonant etter lang vokal, men udtales med p, t og k, som ellers i  norsk. Dette gjør at sørlandske blaude konsonanter er vanskelig lære seg uden, noe mang en komiker som skal imitere en sørlending har erfart. Eksempler på populære ord med klissblaude konsonanter er: trabba, fleibede, grafiddi, taddovering, tomad, aboteg, bleggsprud og ikke minst det mest klissblaude av dem alle: naggegåddeleddår. Takk Tangakavalerene for det, og takk til forsker Helle I. Mellingen for klissblaude konsonanter. Språget har bare godt av å bli blaud på føddan, så kast deg uddi og svøm rundt i klissblaude og blaude låder.

klud […………] tekstilstykke eller mirkofille til vask; av norrønt klutr og engelsk cloth som betyr dug, klud. Å være en rød klud er å være veldig irriterende, udtrykket er henta fra tyrefekting, her ser vi klud i gammel betydning av ordet; klede, men kluder kan også være store som seil og svært effektive både på sjø og land, om man setter alle kluder til!

klybe […………] klemme sammen rundt noe; neseklybe, klesklybe, pølseklybe. Saksedyr er i den heldige situasjon at de har medfødt klybe på bagparten av kroppen, og lyder dermed navnet klybedyr.

kneb, kneib […………] 1) lurt påfunn eller listig handlemåde 2) preteritum av knibe 3) kneben eller kniben er å være knapp på noe, sparsommelig, også kalt knegen på sørlandsk.

kneibe […………] enkelt bevertningssted, betyr egentlig trangt rom.

knibeøvelse […………] trening av bekkenbunnmusklane foran fua. For å kjenne hen musklane er kan man knibe under vannladning; det er da bekkenbunnen som udfører stopp av den frie flyden av urindråban. Gravide blir råda til gjøre knibeøvelser for å unngå vannladingssøl etter fødsel. Men egentlig er det bare å dride i heile knibinga, det er nok å tenke på av andre viktige ting med en liden baby i maven. Slapp av mens du kan.

knude […………]  del av et tau, garn, tråd eller papir som bruges for å holde noe på plass, som knuden på ei skolisse eller ydderjakkesnor. Knuder kan også bruges som avslutning før frynser på et vevd golvdekken eller et strikka skjerf. De kan bruges til å lage nett til fiskegarn, eller til finere knyttedekor som arbeider i makramé eller nupereller. Sjøfarten har udvikla en tauverkskunst med en rekke knob og stikk. De fleste som har greie på knuder vil advare mod kjerringknuder og prise bådmannsknob. Er man kjerringa mod strømmen bør man tviholde på kjerringknuden. Knuder fins også i naturen som på knudrete trestammer, åreknuder og navlestrengknude. Valknude er bl a en symmetrisk, evighedsknude med fire løkker som bruges på veiskilt med betydningen severdighed. Gordisk knude var en magisk, mytologisk knude i Zevs tempel. Knuden befant seg mellom åg og stang på ei vogn. Sagnet sier at den som greide å løsne knuden skulle bli herre over Asia. Mange forsøkte seg, til slutt kom Aleksander den store forbi 300 år før vår tid; han bare hogga knuden tvers av. Udtrykket bruges i dag, i overført betydning, i lighed med Columbi egg, om øyensynlig umulige problemer som kun kan løses med resolutte midler.

koge […………] nå kogepunktet, og holde kogen, som oftest i ei gryde, men kan også bruges i overført betydning. Å koge noe ner, betyr å konsentrere smag og innhold ved at væska fordamper, kan også bruges i overført betydning om å si noe i et nøddeskall.

kompe […………] sørlendingenes grå gull, med dott, som edes uden tilbehør, evt med litt sødning smør og tyddebærsøltetøy. Komper koges i sø i den største gryda, slig at sørleningen kan steige komper te kvelds- og nattmad ud uga - minst.

krog […………] 1) innvendig hjørne der to veggflader mødes i vinkel, har litt dårlig rykte da plassen i tidligere tider ble benytta som straff: skammekrog. 2) spøgefull person: ertekrog 3) redskab for å henge noe i, eller fiske med: fiskekrog, slebekrog, løftekrog, kjøddkrog og kjelekrog, 4) bortgjemt eller utilgjengelig sted, avkrog, krig og krog 5) vinkelaktig fordybning: øyekrog og armkrog 6) overførte betydninger: bli flink til noe: som god krog skal bli; å gi opp, slutte: krogen på døra, få kjæreste: få noen på krogen, å bli satt fast i en diskusjon: å bli trengt opp i en krog.

kryb, krybe, krybinn […………] 1) biller og edderkopper 2) dårlig person 3) bevege seg sakte i en eller annen retning og gjerne nerbøyd med bøyde ben, f eks ved krybskyding. Å krybe kan også bruges i overført betydning om å oppføre seg ydmykt og/eller underdanig overfor noen 4) krybinn er et lide bosted som gir mulighed for privatliv og stillhed, som verner mod vær og vind, og som dekker mange sentrale behov som et sted å lave mad, ede, sove og ta imod besøg. 5) krybplante lav plante som kryber langs bakken, kan gjerne kalles «havens golv». De skaber et bed som det er lettere å stelle, siden de forhindrer ugrass. 6) krybsiv blir derimod sett på marint ugrass som har hatt en eksplosiv vekst spesielt på Sørlandet. Krybsiv kan forhindre friluftsaktiviteter som bading og fiske i elver og tjern. Møndihedan er på sagen og har satt inn krybsivbegrensans strakstiltag.

kråge, kråga, krågeslott […………] 1) tallrig fugleart med sort hode, øyer, vinger, stjert, krågetær og udfyllende grå fjær. Krage søger mage, har en egen by oppkalt på seg på en øy: Kragerø, og holder ligestilt sammen i samboerskab i over tjue år. Kråger laver krågesølvforgylla reir eller krågeslott, som framstår som evige oppussingsprosjekter. Kågepalasset finner stadig nye retninger å stikke ud i, som ei gigantisk krågebolle. Pippi Langstrømpe, Drakula og Magica fra Tryll har til fullkommenhed videreudvikla krågas gotiske byggestil med udstikkende tårn og spenstige tagudspring på sine slott og villaer. 2) sagn fra folkevandringstad om fattigjenta og askepotta Kråga i Krågeviga i Spangereid som endte opp som dronning av Danmark.

kvidder […………] fuglespråg om bruges på mikrobloggverktøyet Twitter.

kyde : skryde - og det kan det vel nesten aldri bli for mye av?

kåd, kådskab  […………] yr, seksuelt lysten, av norrønt glad, lystig. 1) fitte; kvinnelig kjønnsorgan, av ordet fu, se ord foran, kuse er et annet ord for vulva, kjønsleber og klitoris og betyr som i sygdommen kusma, oppsvulma. 2) kug; mannlig kjønnsorgan; kan i følge De Camprona (2013:1551) være beslekta med ordet kjuge, som betyr hard sopp på tre; ostemasse skilt i melk, pikk; beslekta med pigg, som betyr udvekst, sjekk Trollpiggen i Eigersund. Tekstikler; baller: se også nødder.

lad, lade […………] 1) være doven, ladsabb, av germansk lad, som vi finner igjen i engelsk late, sein og kanskje loath, uvillig og norsk lei. 2) simulere, gi inntrykk av. 3) forlade betyr å la noe fare, og man kan be om dette ved å si Om forladels. 4) unnladelsessynd; å ikke gribe inn der man moralsk sett burde.  

lebepomade […………] før man finner fram trudmunnen og skal ta selfie, kan det være greit med et lide strøg lebepomade eller lebestift over lebene - men dette er en smagssag, det kan være lige fint uden.

lede, leide […………] se søge.

leg, lege […………] fysisk eller psykisk aktivitet, etter visse regler, uden særskilt formål. Barn er ofte mer legne enn voksne, og diponerer egne legetøysbutikker med lego, legeverktøy og lege-legekoffert, samt legeplasser ved barnehaver og skoler. Leg kan også bruges om festunderholdning; selskabsleg og parringsspill, f eks tiurleig. Ordet leg satt foran -predikant og -dommer betyr ufaglært i modsetning til lærd.

lide […………] 1) ikke mye 2) stole på; pålidelighed.

lig, lige […………] død kropp, i ligkiste. Ligbleig kan man også bli om man er redd, uansett er det feil å gå over lig, eller seile med lig i lasten. 2) synes godt om 3) noe som ligner, er blant prinsippene fra den franske revolusjon: Frihed, lighed og felleskab Frihedsgudinna ble gitt USA i gave av Frankrige i 1886, og er et symbol på frihed.  Ligestilling er å ha samme status og rettigheder, uansett indre eller ydre forskjeller 3) synes godt om.

luge […………] 1) renske ugress i have eller på åger 2) lida åbning, f eks ei katteluge, billettluge eller ei lugeparkering.

løbe […………] 1) rask måde å forflytte seg ved hjelp av føddan. I idrettsvidenskaben defineres løbing ved at alle bena er i lufta på et tidspunkt. Ordet kan også bruges om å gå fort på ski; skiløbing, være fruktbar; ha løbetid. Sololøb kan være greit i lengdeløb, men kan også bety egotripp. 2) noe som er langt og inneholder noe bevegelig; avløb, tunnelløb, elveløb, våbenløb eller kretsløb.

låd, låde […………] 1) lyd 2) melodi, et åndsverk skapt av en lådskriver som kan spilles fra nett eller på ein pladespiller.   

mad […………] føde, kost som inntas flere ganger daglig: morgenmad, formiddagsmad, middagsmad, kaffimad og kveldsmad for å gi et sosial mødeplass og ikke minst metthedsfølelse og energi. Frokost edes oftest hjemme, formiddagsmad edes med kolleger eller medelever, gjerne i form av ei madpakke. Til middagsmad kan man ta det enkelt, varme opp rastemad, steige komper eller ein liden makrêl. Se også sjømad. Supper er også godt til middag eller kveldsmad: knogesuppe, fiskesuppe, løgsuppe eller spiggersuppe om man er litt knegen. Vågenetter river man gjerne i litt nattmad; man kan igjen gyve på et tyngre, kjøddrigt måltid eller feid mad som kebab. Naddverden nydes best i skjul skjul foran et lysende kjøleskab i natta. I høytider nydes festmad, som oftest er det samme som tradisjonsmad: røygelaks, ludefisk, kogetorsk eller lammesteig. En del av denne festsmaden er så tradisjonsrig at den er nærmest uedelig pga rådden smag, f eks ragfisk. Det beste med festmaden er det attete´ kålrodstappa eller kokte rodgrønnsager – med salt og pebber.

mage […………] 1) lig, felle; ektemage, krage søger mage 2) lave, produsere; skomager, hattemager, skomager, salmager o.l.

mave […………] ord for bug som kan komme kraft, styrke som man trenger til mavedans, og til å romme alt fra mad, sommerfugler og babyer. Mange kvinner har mavemål og hopper i stedet for å stube fra flydebrygga, for ikke å ende opp i et tandemsk maveplask. Det gjelder å ha is i maven te babyen er ude og kan mave rundt i eget grunne udebasseng. Skjørbug, mavesår eller andre mavesygdommer er sabla ugreit og bør unngås i det lengste.

menighed […………] åndelig husfelleskab i ei kjerke, menigheds- eller bedehus. På bibelbeltets spenne har det gjennom hundre år vært bedehushus på alle gadehjørner, alle meiner det modsatte mht dåb og naddverd av menigheden i nabogada. I våre dager blir menighedshusan solgt eller udbygd til gigantiske konferansesentre-, skoler og treningssentre for kristenheden. Beltespenna er fastere enn noen gang der legpredikantan, hallelujaroban og vidne- og vekkelsesmødan går viralt. Før var Menigheden navnet til fodballagets Starts trofaste supporterne, men noen brøyd ud og starta opp på nytt, som udbrydere av menigheder har for vane.

mod, mode […………] 1) preposisjon, forkortning av imod, som er en forkortning av norrønt: á mot i som betyr i møde med; akuttmodtag, modtag, vemod. 2) ikke til fordel for; modstander. 3) rådende smag og stil, avleda av latin modus som betyr måde, rytme. Siste skrig fra rådende sørlandske modehus: Veronica B. Vallenes, kan du se på den røde løberen på modeuger verden over. Klær skaber i sannhed folk.

myg, mjug […………] blød, tøyelig, myghed; en flylanding kan være myg, klær blir mygere av tøymygner, mygstarteren sørger for en god start.

møde […………] treffe, råge, i slekt med mod, se over. Er man medlem i et styre eller politiker har man mødeplikt i formelle møder. Uansett agenda finner en del for god å udøve mødeplaging i lange drag, om ikke noen setter foden ner. Da blir det oppvaskmøde, om ikke dette skjer på et foreldremøde eller videmøde, der er alt lov.

måde […………] grad, vis, beslekta med mål. Når man hopper strikk fins det ulige måder: ein-to-tri stjerne, padda eller ……………. (fyll ud med din favorittmåde.)

måge […………] 1) skrigende, overflatebeitende svømmefuglesjøfugl med kraftig nebb og svømmefødder. Noen hader måger og synger, skriger og skråler om det, men det er en vakker fugl: Fjærdrakta har hvid underside og bleig grå overside og vinger. Noen måger får mørk «hette» på hodet i hekketida, men mågedriden er hvid hos både fiskemåge, gråmåge og  hettemåge, noen er så glade i denne etterladenskaben at de har oppkaldt ei småkage lavd av mandler, sukker og eggehvide etter driden: Mågeskid 2) se brøyde.

naddverd […………] kveldsmad;  manna fra himmelen. Opprinnelig brøyd man brød og drakk vin under naddverden, men siden vi er imod det med øl her nere på Sørlandet inntas kun ein liden udvanna saftdråbe som løser opp den flade meltabletten på tunga, kalt "oblad." Det er uenighed menighedan imellom om betydelsen av naddverden, men at det oppnås ein form for forbindelse med himmelriget, er det liden tvil om.

nagen […………] uden er tråd; tilstanden blei først oppdaga i Edens have men ble unngått ved å benytte figenblad til å dekke over edle deler. Etter det har som kjent nød lært den nagne å spinne. Udbrydergrupper i rotte-, hund-, marsvin- og katterasen har funnet ei nisje og omfavna hårlaushed for å glede allergikere, som i sin tur jubler
over kjæledyr som nagenrotte, nagenmarsvin, nagenkatt eller og nagenhund. Noen folk dyrker nagenhed som naturister. Finn fram din indre nudist eller naturist og ta deg et nagenbad i sørlandssommeren, med eller uden svømmefødder.

naud […………]  storfe eller tåbelig person, kraftudtrykk; ditt naud, naudehaue, nauden.

ner […………] ned, som i nerover, nerbrekt, nerstemt; i norrøn tid meinte ein at dødsriget Hel lå mod nord. Uttrykket «nord og ner» forteller egentlig veien ragt til Helvede. Ta heller turen hennover der henne.

nod […………] 1) fiskeredskab til fangst av sjødyr i salt- eller ferskvann. Noda stenger fisk som går i stim inne, og settes opp i åbent vann eller på tvers av ei vig eller våg. For fiske i mindre skala bruges gjerne fiskestang eller snøre med fiskekrog eller slug i enden. Brug gjerne nod i Nodeviga eller på Nodeland 2) merknad, og er også et skrifttegn som som angir ei tones høyde og varighed, se også fodnode.

nyde […………] kjenne velvære, ett av de viktigste ordet i språget – og ordet nydelig skrives dermed med blaud konsonant også i norsk bogmål og nynorsk. Det er bare å nyde, landet rundt.

nyhed […………] informasjon om en aktuell hendelse som formidles via nyfigne journalister i massemedier som aviser, fjernsyn, radio, ugeblader og internett. Ord som nyhedsunnviger og nyhedsavhengighed viser at folk har tilgang til nyheder, det skal ikke stå på det. En sommerlig lokal, glanyhed kalles agurksag.

nødd […………] frukt med hardt skall rundt ei edelig kjerne. Nøddane har nøddebrun farve og kan være vanskelige å knekke. For de små kan en nøddeknekker bistå, for kokosnødder, prøv en kniv. Påskenødd og julenødder er gåder som er vanskelige å knekke i overført betydning. Det er koselig å ede nødder sammen, om ikke man har nøddeallergi. Spesielt chilinødder på pøbb, eller hasselnødder i juleselskab. Er det tvillingnødder i skallet kan man lege filipine, men ikke om man har med pianødder å gjøre: de er nesten alltid to, som nødder mellom mannebein. Pianødder har mygt skall, og er en madplante av global betydning. Nøddan kan edes rå, rista eller smagtilsatt med salt. Pianøddolje bruges til steiging pga sitt høye røygpunkt i kinesisk og sydasiatisk kjøkken, og bruges ellers til alt dieselmotordrivstoff til fjerning av ørevoks.

nøde […………] tvinge, overtale, kommer av norrønt nauðga. Skal det ikke være litt mer kage, du klarer mer, ikkjevel?

nøyle, nøggel […………] 1) metallbid som bruges til å låse ei dør, dagbog, sykkel, skab eller skrin, for å holde uvedkommende ude eller sikre verdi. Nøyler har vært i brug i tusenvis av år, og er som regel laget av metall for holdbarhed. 2) nodesystem i musikk; g-nøyle og c-nøyle. 3) nøyleperson, sentral person man ikke  ikke kommer udenom. 4) nøyleost, av hollandsk Nagelkaas, fordi nellikkrydderet i osten ligner nagler, det norske navnet kan være en misforståelse av ordet nagel, eller fått sitt navn fordi osten ble laget i byen Leiden som har nøyler i byvåbenet sitt.

om forladels […………] se lad.

omhyggelighed […………] grundighed. Norrønt hyggja “tenke,” er avleda av hugr som betyr “tanke, sinn.” Så når vi hygger oss så tenker vi sammen og er omtenksomme mod hverandre. Det er ganske fint å tenke omhyggelig, så det knager over.

oppskaga […………] rysta, opprørt. Skage og shake på engelsk stammer begge fra norrønt skaka.

overflødighedshorn […………] liggende, krumma kransekage fylt med godsager eksempelvis sjokolade og småkager. Overflødighedshornet er i mytologien og i vestlig kunst symbol for lykke, fruktbarhed, rigdom - og overflod, gjerne i form av et fylt geidehorn.

pebber […………] kruttsterkt krydder som kommer fra der pebberen gror, vanskelig å komme udenom ved middagslaving og i julebakst som pebbernødder, pebberkager og pebberkagehus, men ikke for mye. Les mer i Sørlandsk Pegebog.

pegefinger […………]  kroppens udstikkende slikkepott som bl a bruges til peging i pegebog eller til å hysje på brågete folk i et bibliotek. Har man ikke smeigeskjerm kan man pege på en dataskjerm ved hjelp av en digital musepeger.  

pibe […………] opprinnelig et lydord som betyr rørforma gjenstand med hulrom, f eks kan man danse etter noens sekkepibe eller pibeorgel. Om ikke pibetona lyder bra kan det bli pibekonsert. Et pibeløb kan være kort og smalt, som i ei håndholdt pibe eller fredspibe, eller massiv, høy og brei som i ei fabrikkpibe. For å unngå pibebrann har man piberensere i alle størrelser for å fjerne sod, er sodebrannen ligvel et faktum, steng alt av luger og spjeld. Ring brannmannskab og hold øyet med piba.

pige […………] småjente, ofte omtalt i Sørlandsviser som ei bag gardinan, med krøller bag ørane, så sød at sørlandsvisemagerane så seg nødt til å rime på fløde i neste verselinje. Pigekyss er søde, flerfarva marengstopper som kan nydes hos bageren. I ei ligestilt tid burde bageren kanskje også produsere sørlandske gudekyss?  
pode  […………] dyrefod.

pudekrig […………] leg der man denger myge hode- eller sofapuder på hverandre. Legen kan ende i ei sky av dun om pudekrigen tar fullstendig overhånd.

pøs […………] bøtte med flad bunn med håndtag på toppen, som stammer fra hollandsk puts.

rab […………] 1) hørbart luftoppstød fra maven via ederør og gab 2) falle, gli som i udtrykket det raber fra tåga; snøras fra taget og i stjernerab; stjerneskudd; på himmelen rabte ei stjerne. I nyttårselskab er det vanlig å se fenomenet stjernerab ydderst på en håndholdt metallisk kruttpinne. Stjerneraben bør holdes udendørs og avkjøles gloheide i iskaldt vann eller snø.

rig […………] en som eier mye av materielle goder, ressurser, relasjoner eller opplevelser.

rod […………] 1) uorden, rodekopps etterladenskab 2) i språgvidenskaben: felles element som som bærer grunnbetydninga for ord i ein ordfamilie. 3) rodfeste, ankerpunkt, organisk udstikker som går ner i jord, eller i kropp, beslekta av latinsk: “radix” og gresk: rhadix; kvist, grein, kroppslige rødder er neserod, hårrod, neglrod. 4) Spissrodgang, der en fange må gå barrygga mellom folk som pisker med kvister blei heldigvis avskaffa som straffemetode i 1814, nå kan vi heller konsentrere oss om å å ede og nyde deilige rodfrukter og - grønnsager som f eks hvidløg, gulløg, ingefærrod, nebe, reddik, rødbede, gullerod, kålrabirod og sellerirod.

rude […………] 1) vindu, av norrønt vindr og auga. 2) firkant, rombe som i er en av de fire farvane i en vanlig kortstokk: ruder. Merk at rute i betydninga fastsatt vei som skal følges til  bestemte tider f eks ei buss- eller klartrerute, rutebilstasjon, rutebåd ikke skal ha blaud b men t, da ordet er en neologisme fra fransk “route” vei.  

rød løber […………] langt, rødt teppe som rulles te tursistan hvert år i begynnelsen av juni på Sørlandet. Velkommen!  

røyg […………] luftbårne faste og flydende partikler og gasser som oppstår når noe brennes, ingen røyg uden ild, heder det, med på kalde vinterdager kan frostrøyg dannes når varm, fuktig luft pustes ud i kald, tørr luft. Vanndampen i pusten blir kondensert, slig at det kommer ei lida sky ud av munnen fra de varme lungane bag ydderjakka. Brekk deg ei isgulerod og leg at du røyger luft-sigar, mens du slår floge en dag med bidende kald smeigevinter - bare pass på at ikke tunga blir siddende fast!

sabla […………] sabla greit svensk og sørlandsk kraftudtrykk som antageligvis kommer av ordet sabel.

sag […………]  1) se sav i Sørlandsk pegebog 2) forhold eller gjenstand, fins bl a i agurksag, forsage, ransage, rettssagkyndig, sagfører, sagprosa, trykksag, verdisag og årsag.
sede […………] siddeplass, ordet går tilbage til det indoeuropeiske ordet sed: sidde, ordet fins i bagsedesjåfør, høysede, sykkelsede, sedefødsel, sedebelte og flysedeavgift.
selskab […………] det fins mang slags selskabelighed : Aksjeselskab, flyselskab, juleselskab, konformasjonsselskab, nyttårsselskab, reiseselskab, teselskab, det fins også egne selskabsleger og selskabshunder. Viktige ingridienser i et bursdagsselskab er blaudis, udblåsing av kagelys, gaver og utallige runder med stollegen og flasketuden peger på.

sjømad […………] havet er et madfad, breddfullt av delikatesser som krågeboller, reger, fisk av alle slag, sjøsalat og tang og tare. 1) krågebolle er et havdyr med pigger og sugefødder. Sjødyret eder kryb med munnen, som er på undersida av på kroppen, og drider med fua øverst på toppen. 2) rege, ræge: reg, ræg:  tilhører dyreslaget tifodskreps, er ganske små, men opptrer i stort antall. Regene har langstrakt kropp med regeknekk, antenner og fem par med fødder. Sandrega er ca 5 cm lange og gjennomsiktig gulgrønne, og blir lyserøde når de koges. Dybvannsrega er hanner som små, men skifter kjønn og blir ho-ræger når de blir store. Uansett smager reger heilt fantastisk og koges og pilles heile året langs den bløde kyststribe, når sørlendingen da ikke bare roer rega eller reger rundt som et annet støkke regved.

skab, skabe […………] 1) form, som på engelsk: shape, og er et møbel for å oppbevare ting. 2)  suffiksen -skab skaber hundrevis av ord med blaude konsonater, som: dumskab, faenskab, kjærlighed, kontorlanskab, kådskab, ladskab, landskab, samboerskab, presidenskab, (u)troskab. 3) fellesskab: sammenheng og samhørighed. “Felle”s kommer av norrønt "félagi" som betyr medeier, kompanjong. Fellesskab er å være sammen om noe og derigjennom føle en vis samhørighed, f eks: arbeidsfellesskab, bofelleskab, bilfelleskab, bådfelleskab, dofellesskab, europeisk felleskab, familiefelleskab, kjøkkenfelleskab, kontorfelleskab, sjebnefelleskab, skabfellesskab, språgfelleskab, økonomisk fellesskab. 4) forme, danne.

skrabe […………] rispe eller fjerne overflade med skarpt redskab; isskrabe, malingskrabe, veiskrabe eller klør. I en skyskraberleilighed kan man lave skrabekage av rester, også brukt spøgefullt om siste barn i en søskenflokk, mens den øverste delen av blokka skraber skyene. Det er foreløbig ikke blitt gitt tilladelse til å bygge skyskrabere i sør, men det antas at Sørlandets kirker og menighedssentre når heilt til himmels, i mer enn i billedlig betydning. Dette har til nå vært heilt umulig å fastslå med videnskabelige framgangsmetoder, fordi det alltid er nydelig og skyfritt vær på Sørlandet.

Skriget : I 1893 malte Edvard Munch første versjon av sitt mesterverk: Skriget. Før dette skrev vennen og sørlandsdikter Vilhelm Krag diktet Et skrig: Hvem var det som skreg / et langt uhyggelig skrig / som skar seg inn i den rolige natt / i den duftende sommernatt / mens alt lå stille, nød nattens ro. Diktet minner om bildet, eller omvendt, og i sin Munch-biografi (2013), har forfatter og tegneseriekunstner, Steffen Kverneland, plassert ein dramatisk deklamerende Krag foran Munchs røde, urovekkende artdec-skyer. Kverneland mer enn antyder at det må ha vært dikteren Vilhelm Krag som gav Munch ideen til det angstbiderske og foruroligende mesterverket. Er det ein skjebnens ironi at Skrigets inspirator siden vidde store deler av sin diktergjerning til skjønnmaling av sørlendingers natur og lynne i godslige viser og stubber?

slebe […………] dra noe, noen, eller seg selv etter bakken. Gammeldagse kjoler kom med sleb, som vi gjenfinner i moderne brudesleb. En dimant er usleben så lenge den ikke er slibebehandla.

slide […………] 1) arbeide hardt, kan kan bli sliden og medtatt etter å ha slede. 2) rive i stykker; slidestyrke.

slig […………] 1) sammensetning av ordene således og lig. Opptrer ofte i avisoverskrifter som første ord: Slig bruger du blaude konsonanter.

slug […………] 1) gab, slughals er man om man eder grådig og fort 2) avløb 3) fiskeredskab med krog.  

smag, smage […………] fornemming av søtt, salt, surt, bittert og umami ved hjelp av smagsløger på tunga. Smagen er som bagen.

smeige […………] kjæle med f eks en katt eller et nettbrett; smeigeskjerm. En sørlandsk smeigedag er en nydelig sommerdag mellom to uværsdager, et sørlandsk Carpe Diem som deles i hobetall i sosiale medier: Akkurat nå er livet godt, men i morgen...

snige […………] lure, liste, beslekta med ordet snog. Man kan sniginnføre et eller annet, snige på bussen eller gli uanseelig framover langs bakken som en snog.

snyde […………] pusse nesa. Ordet snydskaft er beslekta med snude. Snydeskaft bruges til å puste ud og inn med og lukte med, den kan også lave nasale språglyder, som er særlig populære i Frankrige.

sobe […………] feie med f eks ei sobelime, ta på heksehatten og fei over Sørlandet!

språg […………] menneskelig tale, uttryksmåde, låder best med blaude konsonanter.

spøg, spøge, spøgelse […………] en abestreg eller fleip som bruges som sosialt bindemiddel, vanligvis vennskablig og ikke alvorlig meint. Se opp for spøgefugler første april, spøgelser holder det gående heile året, men heldigvis helst på nattestid.

striber  […………] smalt belte, bånd som skiller seg ud i farve. Ble før sett på som noe negativt, f eks har fanger tradisjonelt stribete klær. Ei solstribe kan irritere, eller inspirere, alt ettersom. Er man fodgjenger er man glad for sebrastriber så man kommer trygt over veien. Landingstribe er også praktisk å ha når man skal trygt ner med fly.

strube […………] den øvre, fremre delen av halsen, omfatter strubehodet, også kalt adamseblet, og nederste del av svelget. På fuglearten rødstrube er dette området - rødlig. Man kan lave lyd med struben, strubesang, som er en gammel sangteknikk som udføres ved å dra en lang mørk tone fra langt nere i struben. Over denne tona kommer andre, lysere toner, ved at strupesangeren setter tunga i ulike stillinger i munnen. Et strubetag er farlig og vondt og bør unngås.  

stryge […………] gni lett, jevne glatte klær, strege over. Det gjelder å stryge folk og dyr medhårs, hvis ikke stryger de kanskje på dør? Før sødende mai og annen selskabelighed stryger mannen si hvide skjorte og stribestakk til sin kjæreste med strygejernet på strygebrettet. Vi understreger at ordet stryge er beslekta med ordet streg - (tankestreg!) og strøg.

strøg […………] betegnelse for geografisk område, som f eks et arbeiderstrøg, arktisk strøg, bystrøg, grisgrendte strøg, kyststrøg, tropiske strøg, villastrøg, indre- og ydre strøg.

stube  […………]  kaste eller styrte seg ud på land eller vann, evt være så stubtrøtt at man stuber rett i seng. Når det gjelder å stube ud i vann kan man f eks ta et svalestub fra et stubebrett eller flydebrygge. Ættestub er noe man tror fantes i gammel tid - der oldinger kasta seg udfor høye stub for ikke å belaste stammen. En mindre dramatisk stubevariant er å stube hauekråge; ein gøy leg som går ud på å stube som ei kråge på mygt underlag. Først sidder man på hug; håndflader og baghaue i bakken. Så gjelder det å stube fram - eller tilbage - med fua i fjeset. Det er lurt å ha pause mellom hvert hauestub, for å unngå svimmelhed og omtågahed. Er det flere som stuber hauekråge samtidig; hold avstand, slig at man ikke ender opp i éin stor kjerringknude.

støyd, stød  […………] drive, stikke, skyve. Biler har støydfanger i tilfelle andre kjøretøy støyder henni. Man kan også få stikkende stød av elektriske strømudtag eller støbsler, eller ubehagelige sure oppstød fra maven.

sube […………] dra inn i munnen, suge, drikke, beslekta med suppe.

svag  […………] veig, dårlig, man kan få svage karakterer om man er svagsynt og leser og skriver uden briller.

svig  […………] ordet har ingenting med svigerfar å gjøre, tverimod handler dette om troløshed og bedrag.

syde […………] 1) klage, det modsatte av å kyde 2) se koge.

syg, sjug […………] ikke frisk. Heldigvis fins det sygebiler og sygehus fulle av leger og sygepleiere om man skulle bli syg. Er man bare halvsyg, sjøsyg, sympatisyg eller kjenner på trefodssyga kan man holde senga, av sygdomsforebyggende årsager. Har man en kjønnssygdom, kusma, mavesår, nervesygdom, skjørbug, spillegalskab, føler seg som et vrag og er generelt sett veldig skrøbelig; ta kontakt med lege, gjerne olympisk.

såbe, sebe […………] fast eller flydende reingjøringsmiddel som bruges til personlig hygiene, vask og oppvask. Såba kan danne såbebobler der veggane består av to lag såbe med ett lag vann imellom. Regnvann, såkaldt blødt vann det beste vannet å lave såbebobler av. Man trenger også glyserol og oppvaskmiddel; la såbemiksen stå ett døgn før man tar det i brug. Man kan også kjøbe ferdig såbeblåsevann i flasker med blåseredskab hos kjøbhandler eller i legetøysbutikk.

sød […………] 1) yndig, vennlig 2) smager som sukker, sødsag som f eks ein sjokoladebid eller ein flødekaramell, sistnevnte laves ved å la sukker og fløde småkoge til det tykner, helle massen på bagepapir, avkjøl og kutt i bider. Ed alle sjøl. 3) oppstå sød musikk, er å bli forelska, lav flere sødsager og gi til den du elsker.

søge […………] leide etter f eks et søgnadsskjema via en søgemotor. Den viktigste søginga er forsøget, man må bare forsøge igjen og igjen og igjen og igjen…Og for å forsøge må kan kjenne sin besøgelsestid.

sørlending […………] mange vil ha det til at Sørlendingen er 1) fåmælt 2) mann 3) sidder og tygger skrå på ei brygge. Det er skrevet mange bøger og sanger om denne sørlendingen, men i nyere tid er det sannelige oppdaga andre kjønn på Sørlandet, det viser seg at de er udagerende, udadvendte og snakkesalige. De fleste av dem, uden tilgang på brygge elelr skrå. Enkelte har også funnet veien ud av landsdelen.

tag […………] 1: øverste dekkende del av en bygning, gjerne dekka av tagstein eller tegl, derav udtrykket skibbe teila på tåga 2: himlinga i et rom med høy eller lav taghøyde 3: greb, ta i et tag, kvelertag, skippertag, vedtag, overtag, svømmetag, opptag og åretag.

tillid […………] lide på noe(n), mangler man tillid, kan man stille midtillidsforslag.

tyddebær […………] røde bær på eviggrønn plante med læraktige blader.  Les mer om tyddebær i Sørlandsk pegebog. Securitasvakter kan spøgefullt bli kalt tyddebærpoliti etter logoen med tre røde bær på uniformen.

tådeflaske  […………] flaske for fôring melk til babyer eller til f eks et tådelam.

tåge, tågefyrste […………] skodde, sky som er i kontakt med bakken. Er man til sjøs, er omtåga og ikke finner fram, kan man lytte til tågeluren, luren har dessverre ingen effekt ved ammetåge. 2) tågefyrste; person som udtrykker seg bevisst uklart for å imponere eller villede.  eller havet. sjø. 

ud, ude […………] 1) det modsatte av inn. 2) prefiks som kan danne  hundrevis av ord med blaude konsonanter, deriblant udagerende, udedo, udmerka, udelønsj, udsøkt og udepils.

uud […………] ikke ud i prefiks som kan danne mange ord med blaude konsonanter: uuddanna, uudvikla, uudvinna osv.

uge […………] tidsavsnitt på sju døgn fra mandag til søndag, kommer i mange varianter: hoppuge, påskeuge, kulturuge, modeuge og helvedesuge. Det viktigste er uansett ugelønna.  

usynlighedskappe […………] et magisk plagg i J.K. Rowlings univers. Andre mindre magiske klesplagg på sørlandsdialekt er kåbe, lodder, ydderjakke og udebukse.

vadder […………] måleinstrument som bruges til å kontrollere vannretthed eller loddretthed på flader. Andre redskaber som blir mye brukt av håndverkere er eksempelvis avbidertang, malingskrabe, pibenøyle, skiftenøyle, støybeskjei, spiggerpistol, sav, vinkelhage og vinkelsliber.

vag […………] fisk som kommer opp til, eller spretter over vannflada etter insekter, og derved lager ringer i vannet. Fiskevag kan fortelle laksefiskeren hvilken redskab og fiskemåde hen bør bruge.

vide, viden […………] ha kjennskab til, kunnskab om, ordet går tilbage til indoeuropeisk weid som betyr å vide, se. I følge De Caprona (2015:959) betyr vidèt  å se på russisk og sanskrit har ordet vèdah som betyr viden, hellig bog, derav Vedaene ei udgammel indisk visdomsbog. Videnskab er framskaffelse av kunnskab ved hjelp av videnskabelig metode: en forsker gjør og dokumenterer undersøgelser, men resultatene blir så sjekka av fagfeller, før man kan sette to streger under svaret.

vig […………] kommer i alle former og størrelser; fra munnviger og dybe viger ved hårtab til nydelige sørlandske viger langs kysten. På Sørlandet staves dessverre annenhver vig med k, da matrikkelen av 1906 fordra å omdøbe alle norske viger til viker med k. Det førte til full forvirring, f eks skrives Romsviga Romsviga på skilt, men Romsvika på kart, mens med naboviga Helleviga er det modsatt. I følge stedsnavnloven skal navn på kart og skilt staves etter lokal udtale. Forskning viser at blaude konsonanter som “vig” for “vik”  forsvinner ud av språget, så det haster for andre sørlandskommuner å gjøre som Lillesand, som har vedtatt at alle viger i kommunen staves med g. G har ikke vigeplikt for k i sør.

våd […………] sterkt fuktig, beslekta med væde.

våben […………] redskab konstruert med formål til å kunne skade, fange elelr drebe  personer, dyr, eller ødelegge fysiske mål. Noen typer våben kan brukes til angreb, forsvar og til å true og avskrekke med, mens andre blir brukt til jakt og sportsskyding. Av militære våben fins skydevåben, biologiske våben og atomvåben. Sistnevnte er kjernevåben med enorme, ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner. Det sier seg sjøl at masseødeleggelesvåbenet bør begrenses og nedrustningsavtaler inngås. Sportsvåben til f eks skiskyding og jaktvåben kan kjøbes hos Våbenhandlere, disse skriver ofte butikknavnet sitt med b i våben landet rundt. Ikke skyd deg sjøl i foden, bevar våbenhvilen eller brug vannpistol.

vågen […………] ikke sovende, etter ei vågenatt eller to er man ikke særlig årvågen. Kamereaovervåging og andre overvågingssystemer gjør at myndighedan kan samle informasjon om adferd, aktiviteter og hendelser med henblikk på ulovligheder, forbrydelser eller kriminell virksomhed.

ydderste nøgne ø […………] bebodd av en underlig gråsprængt èn med eget episk dikt av heimstaddikteren Henrik Ibsen og bryggeriudsalg, sjekk digitale øldråber på #NøgneØ.
ydmyg  […………] å erkjenne andres verdi, at man ikke er Universets sentrum og at man nødvendigvis ikke har den fulle oversikten.

ydringsfrihed  […………] retten til å ydre seg og til å gi eller motta opplysninger; informasjonsfrihed, uansett hva slags medium man bruger, og uden innblanding fra møndighedan. Siden slutten av 1700-tallet har ydringsfriheden vært ansett for å være en menneskerettighed, og den har vern i både nasjonalt og overnasjonalt lovverk. I følge snl.no er vern av ydringsfriheden er begrunna i tre hensyn: 1) Den er nødvendig for menneskets søgen etter sannhed; kun ved fri meningsudveksling kan vi komme nærmere sannheden. 2) Den ligger som grunnlag for vår personlige autonomi og frihed; vi har frihed til å dele våre tanker og ta imot andres, og i kraft av denne friheden udvikles vi som mennesker. 3) Ydringsfrihed er en forutsetning for demokrati; uden frie ytringer, ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati, verken gjennom individers informerte stemmeavgivelse eller mulighed for deltagelse i samfunnsdebatten. Amen.

æ æ a å ede, e e a å ede […………] udtrykk sørleninger bruger når de går avsted for å spise, se mad

øg […………] gammel, udslitt hest; planteedende hovdyr, opprinnelig fra steppan mellom Polen til Mongolia. Hestens hurtighed, eleganse og kraft har gjort den til et uunværlig redskab for mennesket gjennom mange tusen år. Øg er beslekta med norrønt “eykt” som betyr “arbeidstid mellom to pauser” og viser opprinnelig til den tida hesten var spent for plogen.

ørefig […………] slag på øret eller kinnet som svir, muligens av øre og fyge; fare fort gjennom lufta.

åg […………] langt trestykke til å ha over skuldrene til bæring av f eks pøser med vann.

åretag […………] aktivitet for å drive en robåd fremover ved hjelp av årer. Man griber rundt håndtaget på åra og veksler mellom å bøye armkrogen mens årene er nede i vannet og strekke armen ud mens årane er over vannet. Sidder man med ryggen akterud og ror, heder det å skode.

årsag […………] grunn, man kan bruge det som høflig svar på en takk: ingen årsag



Bogliste

Dag Hunstad. 2013. Sørlandet – fra terra incognita til sommerferieland. Fire historiske analyser av regionalitet og regionalisme. (Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen). Bergen.

Ingrid Kristine Hasund og Birgitte Kleivset. 2013. Blaude konsonanter - 1000 sørlandske ord og udtrykk. Kristiansand. Portal forlag.

Kine Halland og Birgitte Kleivset. 2016. Sørlandsk Pegebog. Kristiansand. Portal forlag.

Kristiina Püttsepp. 2003: Kjærlighet på pinne : vertshusinnskrifter fra norske middelalderbyer. (Mastergradsavhandling, Universitetet i Oslo). Oslo. 

Leiv Heggstad, Finn Hødnebø og Erik Simensen. 1990. Norrøn ordbok. Gamalnorsk ordbok. Oslo. Det norske samlaget.

Store Norske Leksikon. Hentet fra snl.no

Yann De Caprona. 2013. Norsk etymologisk leksikon. Oslo. Kagge forlag.

Wikipedia. Hentet fra wikipedia.no